Exegete

[ex·e·gete]

A person skilled in exegesis (especially of religious texts)

...

An exegetist.

Noun
a person skilled in exegesis (especially of religious texts)


n.
An exegetist.


Exegete

Ex"e*gete , n. [Gr. : cf.F. ex'82g'8ate. See Exegesis.] An exegetist.

An exegetist.

...

Usage Examples
Misspelled Form

Exegete, Exegete, xegete, Exegete, Ezxegete, Esxegete, Edxegete, Ecxegete, Ezegete, Esegete, Edegete, Ecegete, Exzegete, Exsegete, Exdegete, Excegete, Exwegete, Ex3egete, Ex4egete, Exregete, Exsegete, Exdegete, Exwgete, Ex3gete, Ex4gete, Exrgete, Exsgete, Exdgete, Exewgete, Exe3gete, Exe4gete, Exergete, Exesgete, Exedgete, Exefgete, Exetgete, Exeygete, Exehgete, Exebgete, Exevgete, Exefete, Exetete, Exeyete, Exehete, Exebete, Exevete, Exegfete, Exegtete, Exegyete, Exeghete, Exegbete, Exegvete, Exegwete, Exeg3ete, Exeg4ete, Exegrete, Exegsete, Exegdete, Exegwte, Exeg3te, Exeg4te, Exegrte, Exegste, Exegdte, Exegewte, Exege3te, Exege4te, Exegerte, Exegeste, Exegedte, Exegerte, Exege5te, Exege6te, Exegeyte, Exegegte, Exegere, Exege5e, Exege6e, Exegeye, Exegege, Exegetre, Exeget5e, Exeget6e, Exegetye, Exegetge, Exegetwe, Exeget3e, Exeget4e, Exegetre, Exegetse, Exegetde, Exegetw, Exeget3, Exeget4, Exegetr, Exegets, Exegetd, Exegetew, Exegete3, Exegete4, Exegeter, Exegetes, Exegeted.

Comments


Browse Dictionary